nikotinfrisofi

Jeg har skiftet bloggadresse, fordi jeg har funnet en bloggleverandør med annen layout og flere funskjoner enn den jeg hittil har hatt. Den nye bloggen finner dere HER.

Håper dere fortsetter å følge meg!

Hvorfor tenke på røyk når jeg kan plukke molter? Været er fint, og det har det jo vært på disse breddegrader hittil i sommer, og det er rekordtidlig bærsesong.

To relativt korte molteturer, har resultert i 6 liter. Kjempegøy! Noe går i fryseren, og resten har blitt til nyrørt syltetøy og til moltekrem. Begge deler smaker fortreffelig på vafler, stekt og fortært ute på verandaen i solskinn. Det ser faktisk ut som om blåbæra også er moden snart Blåbærpai!!! Heldige oss som har bærmarka og myra så nært. En liten spasertur, så er vi der.

 
Fort gjort å fylle bærspann, drikkeflaske, kaffekopp, og lite plukkebeger. Så var det bare å gå hjem igjen, for da var det ikke mer å plukke i...


Hvorfor tenke på røyk, når jeg kan ta barnevogna og trille en 5 km tur hver kveld? Jeg får lufta både minstemann og meg selv. Jeg får lufta hode og tanker, og får sårt tiltrengt fysisk aktivitet. Vi bruker også tid på botanikk jeg og min yngste sønn. I løpet av tre dager, kjenner han igjen ryllik, smørblomst og tistel. Vi synger alle versene av hjulene på bussen, vi hilser på hestene, og han hviner i fryd når jeg mater dem med noen gresstuster jeg finner i veigrøfta. Jeg mater dem med strak arm, for jeg er ikke helt trygg i nærheten av hester. De er jo så store!

Mitt stigende aktivitetsnivå er en konsekvens av at jeg unngår vante røykesituasjoner, det ser jeg tydelig. Men det føles godt å få omsatt dette i så positive aktiviteter. Å hamstre mat før nettene blir lange og kulda setter inn, kjennes nyttig. Så får det bare være at daglig inntak av vafler, moltekrem og syltetøy ikke er helt holdbart på sikt, men bærsesongen varer ikke evig.

Mens jeg selv røkte, så var det verste jeg visste moraliseringa fra nyfrelste ikke-røykere, det vil si de som (nettopp) hadde slutta. Eksrøykere blir de verste antirøykfanatikerne, og jeg sier det rett ut. Det er en forsvarsmekanisme og ingenting annet. Det er synd på disse menneskene. De forstår ikke hvor vanskelig og irriterende det er å prøve å nyte sin sigarett, samtidig som man er utsatt for slik moralisme, men bær over med dem. De kjemper en vanskelig kamp. De fornekter lysten på en sigarett, og kompenserer med å forfekte det motsatte.  

På facebooklenken jeg lagde til gårdagens blogginnlegg, fikk jeg en kommentar jeg har tenkt litt på og kost meg litt med i dag. Den var skrevet i en humoristisk tone, og her et et utdrag.  "Den direkte følgen av blogginga di e at du har innskrenka mi røyking med sikkert 30 %, og gitt meg dårlig samvittighet for halvparten av de resterandes sigarettan eg røyke."  Nå skal det sies at hun som skrev den, langt fra er noen storrøyker, og sannsynligvis aldri kommer til å ble det heller, men jeg ble allikevel litt overraska. Av redsel for å  bli en av disse antirøykefundamentalistene, har jeg i størst mulig gravd prøvd å unngå å moralisere. Men det er ikke bestandig like enkelt, for som alle vet så er angrep det beste forsvar.

Så kjære røyker! Her er min oppfordring. Det er forresten ingen oppfordring, du kan se på det som en direkte ordre! Røyk din sigarett med stolthet og glede, for dårlig samvittighet forringer sigarettens fortreffelige smak og effekt. Det er din plikt som røyker, og nyte fullt ut det som jeg savner. Nyt litt for meg også :)  

Likheten mellom en ikke-røyker og en som slutter å røyke er at ingen av dem røyker. Forskjellen mellom en ikke-røyker og en røyker er at en av dem tenker på det hele tiden. Der er jeg! Slik har mitt hode sett ut innvendig i over to uker nå:

Hvis jeg skal se disse 18 dagene under ett, har det gått veldig greit å slutte å røyke. En stor del av æren, skal denne bloggen ha. Som jeg har skrevet før, betyr det mye å få satt ord på tankene, og bli bevisst på hvordan ulike situasjoner gir ulike reaksjoner. Støtten fra omverdenen har vært stor og betydd mye. Mange vet, og prestisjefallet er stort om jeg skulle mislykkes. Alt dette har jeg tenkt mye over, og skrevet om tidligere.

I går blogga jeg ikke. Hadde jeg ikke noe å blogge om? Joda! Men jeg ville bare ikke. Hadde ikke lyst. Jeg ville være i fred for røyking. Jeg må jo blogge, var innvendinga mi, for ideen var å skrive om hvordan det går fra dag til dag. Nei, fant jeg ut. Jeg må ingenting! Så jeg valgte å se en film i stedet. En film jeg har hatt lyst til å se lenge. En film jeg tilfeldigvis fant på Statoil i Heggelia etter at vi hadde vært i Polarbadet for to dager siden. Filmen heter Spis, elsk, lev, og Julia Roberts spiller hovedrollen. En film jeg anbefaler, og jeg er veldig glad for prioriteringa mi. 

I går tenkte jeg ikke på røyking, derfor kunne jeg ikke heller ikke blogge om røyking. Etter å ha vært ei som har slutta å røyke i 16 dager, hadde jeg i går min første dag som ikke-røyker. Nå er klokka halv ni på morgenen. Etter å ha avsluttet dette innlegget, skal jeg ikke tenke mer på røyking i dag, og være en ikke-røyker resten av dagen. Men kaffe på morgenen, og unger som ser barnetv i pysj... DET er godt, det!!!

Hvordan kan de som sender ut sms-er på slutta.no vite at jeg for tida er lite fysisk aktiv? Dagens gode råd traff innertier i samvittigheta mi. Sånn at jeg nesten kjente meg provosert, og var klar til å finne fram forsvarsargumentene mine og kyle dem hardt, så hardt jeg bare kan i dem som måtte være så uheldige å stå for nært. I stedet for kledde jeg på meg, trossa regnvær og gikk en lang tur med toåringen min i vogna, og det er faktisk mer fysisk krevende med rask gange med barnevogn enn uten, bare så det er sagt. Mens jeg gikk, fikk jeg god tid til å tenke på inntak, forbrenning og lagring av energi. Jeg har alltid spist det jeg har lyst på. Så mye jeg vil, hva jeg vil og når jeg vil. Dette har jeg gjort uten å tenke på kalorier eller vekt. Jeg har høy forbrenning. Mine kolleger vil helt sikkert støtte opp om den påstanden. De kan gi daglige vitnesbyrd om et matinntak opptil seks brødskiver før klokka tolv om formiddagen. Mine matpakker trenger å bæres i koffert, sammenlignet med andres to små enkle skiver, med like enkelt spartansk pålegg.  

SUNN, MEN STOR MATPAKKE. MEG I ET NØTTESKALL!


Lagring av energi, med andre ord å gå opp i vekt, er jeg særdeles lite interessert i. Per i dag, veier jeg 59 kg, og er fornøyd med det. Jeg har mye å gå på før jeg kan kalle meg selv overvektig, det vet jeg, men pila på vekta kommer til å peke stadig oppover, hvis jeg ikke gjør noe med min livsstil. Når jeg tenker etter, så er vel de fleste av dagens baderomsvekter digitale, men jeg liker pila, og synes den er et beskrivende språklig bilde, og velger derfor å bruke det. Sannheten er at jeg ikke har baderomsvekt, og ikke akter å gå til innkjøp av ei heller.

Mange eksrøykere vil kjenne seg igjen i det jeg skriver, og opplever vektøkning som en svært demotiverende faktor i forhold til røykeslutt, noe jeg kan lese mye om på slutta.no. Kan den høye forbrenninga mi forklares med røyking? Jeg ser ikke bort fra at det kan være en medvirkende årsak. Men jeg vet egentlig ikke om røyking øker forbrenninga, eller om røykesluttere spiser mer, og går opp i vekt av den grunn. Når jeg søker på "forbrenning" på det samme nettstedet, kan jeg lese om røykeslutteres erfaring med vektøking. De fleste sier at de går litt opp, men at det stabiliserer seg etter et par måneder. Noen er flinke med trening og riktig kosthold, og sier at de ikke merker noen endring.

Da er det bare en ting å gjøre. Ny selvransakelse og nye tilbakeblikk for å høste av tidligere røykeslutterfaringer. Jeg kjenner at jeg begynner å bli litt lei all denne kritiske selvransakelsen. Tenk at jeg ikke kan la meg selv få være i fred! Men sånn er det ikke, og her kommer dommen: Jeg har alltid spist mer når jeg har slutta å røyke. Den store appetitten kom ikke før i dag, på dag 16, og jeg spør igjen: Hvordan i all verden kunne tekstmelderne på slutta.no vite det? Irriterende dyktige folk, må jeg si. Vanligvis har økt appetitt brukt å komme mye tidligere, gjerne umiddelbart, så dette er ny rekord! Jeg lurte nesten på om matlysta og søt- og salthungeren skulle utebli denne gangen, men det skjedde ikke. Det betyr at jeg må begynne å tenke litt mer på hva jeg spiser hvis jeg ikke vil gå opp i vekt. Jeg må også begynne å trene igjen. Medlemskapet mitt på Friskhuset hadde jeg tenkt å si opp, men jeg har bestemt meg for å beholde det. Jeg har trent mye denne vinteren, noe som har hatt merkbar effekt både på kondisjon og styrke. Men det blir til høsten. Før den tid, må jeg finne motivasjonen til fysisk aktivitet ute. Samme kan det være, orker ikke å tenke mer på det nå. Kjenner at kvoten med kritisk selvgransking er brukt opp for i dag. Så får vi se om røykesluttebloggen blir en treningsblogg, matblogg eller slankeblogg. Hørtes kjedelig ut!

MEG TIL HØSTEN, NÅR RØYKEFLESKET SKAL BORT.

Jeg er inne i en god periode nå og savner ikke sigarettene. Daglige sms-er, med gode råd og oppmuntrende kommentarer fra slutta.no er fortsatt hyggelig å få. De bygger opp under mestringsopplevelsen av å å ta makta fra Kong Nikotin. Ofte handler de om å huske å belønne seg selv. Meldinga jeg fikk i går, lyder som følger: "Ta vare på deg selv. Hei Solveig! Planlegg noe hyggelig. Sørg for å ha noe å glede deg til, som for eksempel en tur på kino." 

Det ble ikke tur på kino i dag, slik slutta.no foreslo. I går lovte jeg mine barn å dra i Polarbadet. Ikke nok med det, jeg lovte at vi skulle være der så lenge som de ville. Det kunne jeg gjøre, for jeg har jo ferie. Stian tok yngstemann med i barnehagen, samtidig som han dro på jobb. I tillegg til å pakke badetøy, smurte jeg mat, kokte kaffe og hadde på termos, pakka bok, strikking og Dagbladmagasinet som jeg har spart fra lørdagen. Godt rustet for en ferierende dag i Polarbadet - både til lands og til vanns.

I tillegg til nå å bære tittelen Verdens Kuleste Mamma, vi var tross alt de første som betalte oss inn klokka 11 og de siste som forlot klokka 16.30, har jeg hatt en herlig avslappende dag, der jeg har svømt ca 1000 m, strikket en halv sokk, lest, drukket kaffe, sett på glade, badende barn, kjørt vannsklie. Rett og slett bare EKSISTERT. Dagen var så fin at vi kjøpte Brødrene Dal og vikingsverdets forbannelse på DVD på hjemtur, og den sitter vi nå og ser på.  

Tidligere i bloggen min, har jeg problematisert det å slutte å røyke i sommerferien. I dag ser jeg at tidspunktet også kan sees på som en fordel, noe denne dagen er et veldig godt eksempel på. For nå har jeg har ferie, og jeg har TID, tid til å belønne meg selv. I tillegg til tid, handler det om å senke kravene til alt jeg MÅ gjøre, på samme måte som på dag 4. Mesteparten av alt jeg MÅ, er forventninger jeg legger på meg selv, og får dårlig samvittighet av ikke å innfri.

Å være Verdens Kuleste Mamma, er faktisk bare en bieffekt av dagens avslappingsbelønning, men føles allikevel som en enda større belønning enn enn "Belønn deg selv." Best å nyte det mens det varer, for i morgen er det romrydding ;) 

I dag fikk jeg en skikkelig aha-opplevelse.

Ikke en slik som dette:

mer som dette:

Etter en dag med mye bilkjøring, var det en trøtt, halvt sovende gutt på to og et halvt jeg bar ut  av bilen. Da vi kom inn våknet han og skrek, og hele resten av familien visste godt at nå var det kun en ting som nyttet.  -MOKI, MOKI! ropte han, men ingen moki var å se. De to andre ungene ble hyrt inn i søket etter den uunnværlige moki, og de lette høyt og lavt. Til slutt fant de en i fotenden på senga hans. Reaksjonen uteble ikke. Verden ble med ett et bedre sted for vår lille toåring...

Det var da jeg skjønte at moki for han, har samme betydning som sigaretten har for meg. Hele ungen falt til ro, i det øyeblikket han tok første "drag" på sin kjære moki.

Reaksjonen kjener jeg igjen i meg selv. Etter to røykfrie uker, er det ikke lenger den fysiske avhengigheten av tobakk som gjør det vanskelig å la være å røyke, i følge litteratur jeg har lest. Det betyr at sigaretten faktisk ikke er noe annet enn en smokk. Smokken fremkaller positive assosiasjoner, den representerer noe trygt, beroligende og gir en tilfredsstillende følelse - både hos meg og min yngste sønn.

Hvis jeg velger å se sånn på det, så savner jeg den egentlig ikke. I en alder av 35 år, er det på tide å legge bort smokken, eller sende den til kaptein Sabeltann. Han ville sikkert blitt kjempeglad for å få en halvfull tipakning...?

DET må være et godt tegn! Jeg begynner å komme ut av tellinga på hvor mange dager det har gått siden jeg slutta.

I dag har vi hatt en maksimumstemperatur på 32,9 grader her hjemme. Allerede klokka halv sju i morges, skjønte jeg at dette kom til å bli en ekstremt varm dag. Derfor måtte vi legge en plan for hvordan utnytte den fine dagen best mulig, eller for å si det på en annen måte. Hva skulle vi finne på for å overleve denne unaturlig høye temperaturen, sett våre breddegrader i betraktning. Å tilbringe en slik dag på verandaen, er helt uaktuelt! Nei, her måtte det alternative planer på bordet.

Løsningen ble havet! Sammen med Stians søster og familie, dro vi til Salangen, og tøffa rundt i Sagfjordens skjærgård. Etterhvert gikk vi i land. Vassa, bada, hoppa og stupte fra båten. Grilla, spiste og bare kooooosa oss - sammen med kleggen. Jeg fikk så mange kleggebitt at da jeg gikk på badevekta, viste den en halvkilo mindre i kveld etter jeg kom hjem, enn det den gjorde før vi dro. Men under vann og i båt midtfjords fikk vi være i fred.

Da vi var hjemme igjen sånn omtrent klokka ni i kveld, var vi trøtte og medium stekt alle sammen. Etter å ha vært fornuftige og flinke og pakka ut og rydda på plass alt med en gang, gikk jeg i dusjen. Der fikk jeg tenkt gjennom dag 13 i mitt røykfrie liv. Hva skal jeg blogge om i dag? Hvordan har denne dagen vært? Hvor mye har jeg tenkt på røyk?

Denne dagen har faktisk vært fin, kunne jeg litt overrasket oppsummere for meg selv, mens jeg sjamponerte og skylte saltvann ut av håret i full fart, for ikke å bruke opp alt varmvannet. Jeg har verken tenkt på røyk, eller savna røyk. Hvorfor det? Hva er det som gjør at denne dagen ble så annerledes enn for eksempel gårdagen? Vanskelig å si. Det handler nok mye om at jeg har vært en annen plass, og gjort andre ting. Jeg har vært omgitt av ikkerøykende mennesker. Snille Stian, som går et annet sted når han skal røyke. Mye av tida på tidligere finværsdager, har jeg tilbrakt på min egen veranda, og der har jeg vært vant til å røyke. Jeg tror ikke det er mer  komplisert enn som så.

Det kjennes veldig godt å kunne oppsummere dagen med helt ærlig å kunne si at det føles positivt og lettvindt å ikke røyke. Optimismen min sier meg at det vil bli flere og flere av disse dagene framover, uavhengig av vær!



Så får vi se når neste dag kommer, der jeg ikke klarer å holde styr på dato i forhold til min nye tidsregning.


Selv om overskrifta på dette værvarslet sier at det iløpet av uka blir 20 grader kaldere enn værvarslet for helga viser, klarer jeg ikke helt å tro at det er sant. Vi har hatt fint vær lenge nå, og jeg føler intenst savnet etter en sigarett til pilsen ute på verandaen på sommerkvelden. Jeg dropper pilsen, fordi savnet etter sigaretten blir for stort i akkurat denne situasjonen.

Hvor lenge skal det gå før jeg slutter å tenke på dette? Hvor lang tid må det gå før jeg klarer å gjøre de samme gamle vante tingene uten å tenke på røyk? Jeg skjønner 12 dager er kort tid, og at jeg må forvente dette mye lenger, men jeg er lei. Av natur er jeg ei utålmodig sjel!

Alle mine tidligere røykesprekker har til felles at de har vært etterfulgt av anger og erkjennelse av det ikke var så godt som jeg trodde. Det holder meg i skinnet, men jeg blir litt lei i flekkene, må jeg innrømme. Disse kveldene er en enste stor test på hvor seriøs røykeslutten min er.

Slik er ståa i dag, Kvelden tilbringes foran dvd-spilleren sammen med mann og barn, ikke den yngste, vel og merke, og Johnny Depp.
En av disse fire mennene klarer kanskje å holde tankene mine unna røyking i kveld ;)

Når jeg kjører bil, liker jeg å høre radio. For et par dager siden, hørte jeg en opphetet debatt på radioen som omhandlet sigaretter på resept. Utgangspunktet for debatten er et forslag den islandske nasjonalforsamlingen skal ta stilling til, som innebærer at alt av tobakksvarer skal selges på apoteket, for senere å bli reseptbelagt. Hensikten er å gjøre sigaretter mer utilgjengelig, primært for å hindre rekruttering, men også for å motivere til røykeslutt. Les mer HER.

Tabloiddiskusjoner som dette, opplever jeg ofte som unyanserte og uinteressante. Denne gangen ble det litt annerledes, jeg kjente at dette var noe som virkelig angikk meg og mitt liv. For meg vil ei slik ordning være perfekt! Om sigaretter var reseptbelagt i Norge, ville aldri i livet jeg hatt mulighet til å begynne igjen. Men virkeligheten er sjelden så enkel som den fremstilles på en timinutters radiodebatt.

Som tidligere røyker, så vet jeg hvordan det er å føle seg uglesett og sett ned på, det er derfor jeg røyka i smug. Jeg vet også at følelsen av overformynderi er enormt provoserende. Dette hørte jeg tydelig hos den ene av radiodebattantene. Et indignert "Det får da være måte på." og "Hvor går grensen?" lå som et bakteppe i hele argumentasjonen hans. Alle, fra de mest ihuga røykerne til de mest fanatiske ikke-røykerne burde være istand til å kjenne hvor provoserende det er for voksne mennesker å bli bestemt over.

På Wikipedia kan jeg lese at den første røykeloven i Norge trådte i kraft i 1975, og innebar forbud mot reklame, aldersgrense 16 år, og påbud om merking om helseskade. I 1988 ble det forbudt å røyke i offentlige lokaliteter og transportmidler, med unntak av serveringssteder. I 1993 ble det krav om røykfrie arealer på alle serveringssteder, halve arealet fra 1998. I 2004 kom den siste røykeloven, og da ble alle serveringsstedene helt røykfrie. Det er sju år siden, og til tross for mange sterke meningsutvekslinger, vet jeg ikke om noen som i dag savner røykfylte puber og utesteder, verken røykere eller ikke-røykere.

Jeg er glad vi har den røykeloven vi har i dag, men om jeg ønsker at den skal bli enda strengere, er jeg usikker på.  Jeg er usikker på hva en ny røykelov skal inneholde, og hvor streng en røykelov kan være, med tanke på at tobakk er et lovlig omsatt middel. Er det lov å selge, må det også være lov å bruke. Er myndighetenes langsiktige mål at ingen skal røyke? Hvor gjennomførbart er det? Er det ikke naivt å tro at det ikke ligger andre interesser bak tobakksomsetning enn de helsemessige? Da tenker jeg selvfølgelig på kapital. En av bærebjelkene i kapitalismen er nettopp prinsippet om tilbud og etterspørsel. Samfunnet og virkeligheten vi lever i er kompleks, og derfor er vanskelig å være veldig bastant i meningene sine. Det er også problematisk å mene for andre. Jeg tenker at enhver røyker må ta sin kamp. Jeg tror på å legge til rette for å motivere og støtte til røykeslutt, framfor moralske pekefingre og skremselspropaganda.

Men en ting vet jeg. De siste 11 dagene har i hvertfall jeg sørget for at etterspørselen etter sigaretter har minket med 2-3 tjuepakninger i uka. Jeg har bare aldri tenkt på at det utgjør en mikroskopisk forskjell i et globalt perspektiv.